
I natt kom denne mannen til meg i et syn og sa: "Du må ikke sove!" Sånn litt i ørska svarte jeg: "Men det er jo natta! Nå får du ta deg sammen litt." Dette så ut som det ga han noe å tenke på, og han forsvant like etter. Likevel var det med en slags følelse av usikkerhet jeg våkna i dag, og jeg trengte ekstra mye kaffe for å bli meg sjøl igjen.