Tulletelefoner

Fins det noe verre enn folk som ringer tulletelefoner på radio? Sjøl til folk som på en måte kan ha fortjent det? Ganske riktig, det gjør det ikke. Sånne folk fortjener å dø. Og jeg oppfordrer enhver som måtte finne på å lese dette til å ringe en tulletelefon til folk som ringer tulletelefoner. Noe helt annet er det sjølsagt å ringe tulletelefon i fylla til f.eks. Frode Grytten. Særlig på et tidspunkt da han ikke er hjemme.

Ny serie: To små fyrer

Jeg gleder meg som en hund til å begynne denne serien med de to små fyrene i hovedrollene. Første episode har jeg tenkt skal handle om når de skal besøke tanta si i Hønefoss, et besøk som det blir utrulig mange forviklinger og mye lun humor ut av. For eksempel syns de to fyrene at "Hønefoss" er et fryktelig morsomt navn, noe tanta ikke helt kan innse.

Fiktivt?

Etter nå å ha deltatt aktivt i samfunnsdebatten noen måneder, våkna jeg i dag med en følelse av at jeg var en fiktiv person. Sikkert fordi jeg drakk et par kanner te i går kveld (men trur jeg unngikk den fella å skrive dikt og legge dem ut på nettet denne gangen). Så begynte jeg å fundere over om det kunne være sant, og åssen jeg i så fall hevda meg i forhold til andre fiktive personer jeg kjenner til. Svaret vippa litt mellom "både og" og "ganske bra". Men nå, etter en del kaffe, ser alt ut til å være ved det gamle. Både godt og litt trist. Ellers drømte jeg at det var fred på jord, ja fred i nord og sør.

Nytt fra Facebook

For de som ennå ikke har tatt sjansen på å ta imot invitasjon til å bli Facebook-venn, skal jeg prøve å ordne ei litt sporadisk oppdatering. Til venstre er et utsnitt av vennene til John Chr. Elden, Stig Eikaas og Torbjørn Røe Isaksen.

Ny serie: Norske mareritt

Del 1: Stig Eikaas, sønn av Ludvig Eikaas.

Populær serie

I den populære serien om ord for ting som ikke fins er vi i dag kommet til: Tv-personlighet.

Oppsummering av påska

Vanligvis pleier jeg jo å sitte i en god stol med armene i kors og vente på å få mensen, mens jeg håper på at ingen av tanteungene skal komme innom med slagverket sitt midt under inspektør Foyle. Men i år blei det litt annerledes. Da jeg våkna på langfredag, oppdaga jeg, i sin fulle bredde, at jeg hadde havna i en slags eksistensiell krise (noe som muligens hadde sammenheng med at jeg hadde drukket ganske mye te kvelden før), og før jeg visste ordet av det hadde jeg skrevet to dikt som jeg straks la ut på nettet. Nå er problemet at jeg ikke lenger husker hvor jeg la dem ut og dermed ikke kan få sletta dem igjen. Det beste jeg kan håpe på er dermed at de var jævlig gode.